Motorway

Det er som om natten har blitt lang, og samtalen aldri fant sted. Luften er tung av det uuttalte, vinduene er duggete, og høyttalerne spiller noe stille og langsomt – i tråd med stemningen, som ikke lenger er trist, men ennå ikke likegyldighet. Man vil bare hjem. Ikke i betydningen «hvor man bor», men dit hvor man er trygg. Der man ikke trenger å bevise, forklare, holde tilbake tårene eller pusten. I denne låten er byen ikke en kulisse, men en medforfatter. Motorveien snor seg som tankene etter en krangel. Traf ik k lys e ne blinker i t akt me d fornærm e l sene. Alt se r ut t il å stå s till e, men i nni e r d et som om de t har væ r t et jo r dskj e lv. No e n er s t ille, noe n vent e r p å at den a ndre s kal be o m un n s kyldni n g først. Og i d en n e s t ille rei s en ligger he l e h istorien om f o rh o lde t, fra d e n f ø r ste mel d ingen ti l de n siste svinge n. E n veldig st i lle, veldig sterk sang. En av de som ikke høres høyt, men som blir værende lenge.