Nahihiya

Denne låten er som en endeløs kjede av rolige skritt i rytmen «jeg vil ikke vente». Som om noen var for opptatt til å sitte stille og bare drømme om «det som kommer». Hvert ord som blir sagt, virker som om det blir fanget opp i det øyeblikket det blir spesielt, som et lite løfte. Ingen pauser, bortsett fra de som er nødvendige for å bare være der. Sporet høres ut som en samtale, men uten press: «Jeg vil dette, men jeg trenger ikke å vente». Ingen desperate rop, bare rolige bekreftelser. En lett tone av lengsel mellom hver linje – som en pause i en samtale, når en tanke skjerper en annen. Noen har allerede forstått at det er nok å bare være der man vil være, og ikke prøve å gjette hva som vil skje videre.